Det er bevist igjen og igjen, og i flere land, at bedre helse vil redusere antall sykedager og plager for dine ansatte. Dette vil videre gi mindre behandlingskostnader for det offentlige - men vet du hvor mye samfunnet og arbeidsplassen din vil spare på at du og dine kollegaer er mer aktiv?
Nordmenn blir stadig mindre aktive og dette gir oss en desto større vei å gå for å oppnå noen tydelige anbefalinger. Helsedirektoratet, anbefaler alle mellom 18 og 64 år, minst 150 til 300 minutter moderat intensitet pr uke, eller 75 til 150 minutter med høy intensitet pr uke. Du kommer langt hvis du oppfyller Myworkouts råd om 32 HIT-minutter i uka. Får vi til dette kan vi spare samfunnet for opptil 455 milliarder kroner - årlig!
Nå skal det sies at hele Norges befolkning ikke kan, av forskjellige årsaker, følge disse anbefalingene, eller gi de samme økonomiske avkastningene – uansett hvor mye de trener. Det gir derimot en indikasjon på hvor mye inaktivitet koster samfunnet.
Årsakene til den enorme økonomiske gevinsten er mange, men noe av det samfunnet ville "tjent" penger på er at aktive personer generelt er mer deltakende samfunnsborger og krever mindre helseutgifter. Spesielt spiller helseutgiftene en stor rolle i dette regnestykket, da det i 2013 ble brukt omtrent 288 milliarder kroner på helseutgifter til nordmenn. Noe som tilsvarer nesten 57 000 kroner per innbygger.
Helseutgiftene kommer blant annet som følge av de 30 livsstilssykdommene man kan pådra seg dersom man er for lite aktiv. Over 40 prosent av Norges befolkning lever nå med en stor risiko for å sitte på seg én av disse sykdommene, et dårligere liv og (ikke minst) et kortere liv.
En annen årsak til den samfunnsøkonomiske gevinsten er at aktive personer har større arbeidskapasitet enn de inaktive. Det betyr at effektiviteten på jobb øker, noe som også kommer samfunnet til gode. Men hva betyr denne økningen i arbeidskapasitet for en arbeidsgiver?
De 40 prosentene som har, eller er i risikosonen for å utvikle livsstilssykdommer er mindre effektive på jobb, har flere sykedager og koster en arbeidsgiver, eller samfunnet, nesten 2000 kroner per dag de er borte fra jobb.
I 2011 la svenske forskere frem en rapport som viste at det vil være lønnsomt for bedrifter å la sine ansatte bruke litt av arbeidstiden sin på trening. Nettopp fordi den tiden de ansatte bruker på trimrommet, blir veid opp av økt produksjon og færre sykedager. Bedriften der forsøket ble gjennomført økte med andre ord produksjonen sin, uten å øke antall ansatte – kun ved å la de bruke tid på å trene.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har også tatt for seg en rekke undersøkelser om aktivitetsnivå knyttet opp mot arbeidskapasitet. Deres konklusjon er også at fysisk aktivitet gir en signifikant effekt på produktiviteten.
Det er ikke bare en økonomisk gevinst ved at ansatte i en bedrift begynner å trene. Det er også positivt for arbeidsmiljøet. Ansatte som trener er mer positive, tar lettere på utfordringer og bidrar generelt til et bedre miljø på arbeidsplassen.
Fysisk aktivitet er spesielt gunstig for hjernens eksekutive funksjoner, som er hjernens evne til problemformulering, organisering, planlegging og gjennomføring av oppgaver. Slike funksjoner har vesentlig betydning for fungering i dagliglivet generelt og arbeidslivet spesielt.
Så da kommer spørsmålet igjen, har du råd til at dine ansatte ikke trener?
Employee Self-rated Productivity and Objective Organizational Production Levels, Effects of Worksite Health Interventions Involving Reduced Work Hours and Physical Exercise (2011), Ulrica von Thiele Schwarz and Henna Hasson
Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivtet i befolkningen (2014), Helsedirektoratet
Innspill til ny oppdatering av reduserte helsekostnader for gående og syklende, samt konsistensvurderinger av verdsetting av liv og helse anvendt i ulike sammenhenger i Statens vegvesens Håndbok 140 (2014), Helsedirektoratet
Er det mulig å beregne verdien av liv og helse? (2014), Helsedirektoratet
Fysisk aktivitet gir stor gevinst (2014), Norsk Helseinformatikk
En samfunnsøkonomisk analyse av et tilbud om tre timers fysisk aktivitet i uka i den betalte arbeidstiden (2010), Kristoffer Koren Sørvang
Unhealthy diets & physical inactivity (2009), Verdens Helseorganisasjon
